Rygg

Ryggsmerter er vanlig og rammer de fleste på et tidspunkt i livet. Årsakene kan være gener, alder, ulykker, stress, sykdommer, operasjoner, svake muskler eller for mye sitting. Røyking og overvekt øker også risikoen for ryggsmerter. Men mange ganger finner du faktisk aldri ut hva som forårsaker ryggsmertene. Det man derimot vet er at ryggsmerter gir et stort funksjonstap og påvirker hverdagen til de som rammes.

 

Smerter i korsryggen (hekseskudd og lumbago)

 

Det vanligste stedet for ryggsmerter er i nedre del av ryggen, det vil si smerter i korsryggen. Det er anslått at nesten 80 % lider av korsryggsmerter på et tidspunkt i livet. Smertene, som da kalles Lumbago, øker ofte gradvis og kan også gi en følelse av tretthet. Akutt lumbago, også kalt «hekseskudd», kan forårsake plutselige spasmer i ryggmuskulaturen med skjærende, slipende eller stikkende smerter. Ofte skyldes ryggspasmen overbelastning eller stillesitting og kan utløses av en vri eller et løft. Ryggsmerter går vanligvis over av seg selv etter noen dager, men kan i noen tilfeller gå over til et langvarig ryggproblem. Kvinner som er eller har vært gravide kan ofte oppleve stikkende eller ilende smerter i korsryggen. Les mer om ryggsmerter under graviditet. 

 

Skiveprolaps

 

Diskusprolaps er også et vanlig ryggproblem og rammer hovedsakelig personer i alderen 35-40 år . Diskusprolapsen gir problemer hvis den presser på nervene og kan gi betennelse i nervestrukturen som fører til isjias med utstrålende smerter nedover bena. Du kan få skiveprolaps i nedre eller øvre del av ryggen men også i brystryggen, noe som er mindre vanlig. I tillegg til smerter kan en skiveprolaps forårsake prikking eller nummenhet i bena og føttene og gjøre det vanskelig å kontrollere urin og avføring. Diskusprolaps går vanligvis over av seg selv i løpet av noen få uker. Ronja og Bure er to stabile ryggortoser som hjelper til med å lindre når smertene er som verst. Ryggstøttene Tuff og Multi gir behagelig støtte i hverdagen med mindre smerter.

 

Isjias

 

Korsryggsmerter som stråler nedover et ben betyr at det er en irritasjon eller betennelse i isjiasnerven. Det er en lang nerve som går fra korsryggen, forbi baksiden av låret og ut i tærne. For eksempel kan en skiveprolaps føre til at isjiasnerven blir klemt eller irritert. Isjias kan også forårsake nummenhet, muskelsvakhet og svakhet i bena og føttene. Så mange som 5-10 prosent av alle som har ryggplager har isjias. Problemene med diskusprolaps og isjias kan ofte være langvarige og ca. 5 % av tilfellene krever operasjon. For å lindre ubehaget er det godt å bevege seg, selv om det gjør vondt. Unngå imidlertid bevegelser som øker smerten. Ta mange korte turer. Avkjøling og massasje lindrer noen ganger smertene. En ryggstøtte som avlaster korsryggen kan gjøre det lettere og mindre smertefullt å bevege seg.

Begrepet falsk isjias brukes når du har isjiaslignende smerter som stråler nedover. Dette skyldes ikke trykk mot isjiasnerven, som ved ekte isjias, men en irritert nerve utenfor ryggraden. Det kan ofte være forårsaket av stramme muskler. Falsk isjias betyr ofte en litt mindre intens smerte.

 

Osteoporose

 

Ved osteoporose eller beinskjørhet svekkes skjelettet og ryggvirvlene komprimeres. Dette kan føre til brudd i ryggen, som kalles vertebral kompresjon og ofte gir sterke ryggsmerter. Osteoporose rammer hovedsakelig eldre mennesker. Årsakene til osteoporose kan omfatte gener, alder, overgangsalder, medisiner eller tarmsykdommer. Hvis du har en foroverbøyd holdning og krum rygg, kan dette skyldes osteoporose.

 

Overbelastning

 

Smerter i brystryggen, som ofte stråler bakfra og fremover mot brystet, kan skyldes at musklene er overanstrengt. Årsaken er ofte dårlig holdning, stillesitting og tunge løft og kan behandles ved å gi støtte og stabilitet.

 

Dårlig holdning er vanlig og er ofte forårsaket av en statisk eller stillesittende jobb, lite trening eller at man lener seg mye fram for å se på skjermer. Det er fremfor alt hvordan vi lever og hva vi gjør som påvirker holdningen vår, så med riktig trening og kunnskap kan du sørge for at du har en god holdning selv.

 

Det er mange fordeler med god holdning:

• Bedre pusteevne. Oksygenopptak og dyp pust påvirkes positivt.
• Redusert risiko for rygg- og nakkesmerter.
• Bedre fordøyelse. De indre organene får bedre forutsetninger for å fordøye maten.
• Redusert risiko for hodepine. Forskning viser at et fremovervendt hode risikerer å gi hodepine.
• Redusert risiko for stivhet i skuldre, bryst, rygg og nakke.
• Du blir mer energisk. Med dårlig, unaturlig holdning må musklene jobbe hardere og bruker derfor mer energi.
• Stresshormonet kortisol synker.
• Bedre blodsirkulasjon.
• Konsentrasjonsevnen øker takket være den forbedrede oksygentilførselen til hjernen.

 

10 enkle tips for å unngå dårlig holdning:

 

1. Trening

Tren hele kroppen med allsidig trening. Mage- og ryggtrening er spesielt viktig, samt trening av de korte musklene med for eksempel yoga og tøying. En overtrent brystmuskel kan imidlertid føre til at skuldrene trekkes frem og gi dårlig holdning.

2. Hverdagstrening

Å gå turer og gå i trapper trener setemusklene, som bidrar til bedre holdning. Gode sko er viktig.

 

3. Prøv å unngå annen smerte

Smerter i andre deler av kroppen kan føre til at man kompenserer med en annen del av kroppen og på denne måten belaster kroppen feil. Lindre for eksempel ryggsmerter med en ryggstøtte.

 

4. Holdningsvest

En holdningsvest holder skuldrene tilbake og avlaster musklene. Den minner deg også på å strekke ryggen.

 

5. Sitt riktig på arbeidsplassen

Varier stillingen og sett deg rett opp og bøy ryggen. Sørg for at du har støtte for håndleddene hvis du sitter mye.

6. Beveg deg regelmessig i stillesittende jobber

Ta en pause fra sittende arbeid ved å gjøre bevegelsesøvelser, stå opp eller gå. Strekk ut og bli så høy du kan.

 

7. Vær oppmerksom på tidlige symptomer

En dårlig holdning som ikke blir lagt merke til og utbedret kan gi langvarige problemer med smerter i rygg, skuldre eller nakke.

 

8. Bruk en pute og madrass som passer deg og din sovestil

Puten skal få hodet til å følge ryggraden. En tynnere pute hvis du sover på ryggen og en tykkere pute hvis du sover på siden.

En fast madrass hjelper til med å holde ryggraden i riktig posisjon.

 

9. Tenk på bevegelsesmønsteret ditt

Tenk på hvordan du går og hvordan du legger vekten din. Unngå høye hæler, som øker belastningen på knær, føtter, ledd og hofter.

 

10. Pust dypt og strekk bevisst på deg

Å ta dype og lange åndedrag kan bidra til bedre holdning. Magen skal bevege seg inn og ut.

 

Les flere artikler om rygg- og holdningsproblemer

 

 

 

 

 

 

 

 

Mer enn én av to kvinner lider av ryggsmerter under svangerskapet. Hovedårsaken er de store endringene i kroppen som trykk fra livmoren, vektøkning, endret holdning og hormonpåvirkning. Smerter i korsryggen er mest vanlig og begynner ofte mellom uke 24 og 36 under svangerskapet.

10 tips for å lindre ryggsmerter

 

Det er forskjellige måter å prøve å lindre ryggsmertene på. Rådfør deg med en fysioterapeut eller jordmor om hva som er best for deg. Her er 10 tips til hva du kan prøve selv.

– Sørg for at du har støtte for ryggen når du sitter eller legger deg. En pute kan gi god støtte.

– Varier stående og sittende stilling, gjerne allerede før du får vondt for å forebygge smerte.

– Trening og fysisk aktivitet er bra for ryggen. Turgåing, sykling, vannaerobic, svangerskapstrening eller svømming er gode treningsformer for gravide. Tren gjerne magen for å styrke ryggen.

– Prøv å ha en rett holdning i alle hverdagslige gjøremål.

– En ryggstøtte eller ryggbelte avlaster, gir smertelindring og reduserer forskyvningen av tyngdepunktet. Støtten gjør det også lettere for deg å være aktiv.

– Varme kan lindre smertene. Prøv å legge en hvetepute eller noe annet varmt mot det vonde.

– Unngå tunge løft og bøy ryggen langt ned for ting. Bøy heller bena.

- Bruk fotriktige og stabile sko.

– Forsiktig massasje kan redusere smertene.

- Legg deg ned av og til, gjerne på siden med bøyde ben.

 

 

Les flere artikler om kroppen din i forbindelse med graviditet