Brokk i ulike former
Alle kan lide av brokk. Det er mange typer brokk og flere årsaker til at de oppstår. Det vanligste er lyskebrokk – én av fire menn vil få lyskebrokk på et tidspunkt i livet. I mange tilfeller gir brokket ubehag for den som rammes, uavhengig av type brokk, men i dag er det svært god hjelp å få.
Et brokk i magen eller lysken kan oppstå av ulike årsaker. Det kan blant annet oppstå etter et tungt løft, forårsakes av intens hoste eller svekkelse i et arr etter operasjon. Det kan også ha medfødte eller anatomiske årsaker. Brokk er litt vanligere hos eldre og overvektige personer. Fremre bukveggsbrokk er en vanlig betegnelse på alle de ulike typene brokk som forekommer i bukveggen. Ofte dreier det seg om arrbrokk, navlebrokk og epigastrisk brokk. Det er ikke helt uvanlig at brokk også oppstår hos personer som har gjennomgått en stomioperasjon, et såkalt stomibrokk. Et brokk i lysken kalles lyskebrokk.
Bukveggsbrokk – ulike typer brokk i magen
Bukveggen består av vev i flere lag. Innerst finnes bukhinnen, en tynn hinne som dekker innsiden av bukveggen. Deretter kommer et fettlag, ett eller flere muskellag og et lag med underhudsfett. Ytterst er huden. Hvis man har brokk, presses bukhinnen og bukinnholdet (vanligvis fett og tarm) ut gjennom en svekkelse i bukveggen. En slags sekk med bukinnhold dannes under huden. Det vises vanligvis som en kul på magen. Et brokk er som regel lite i begynnelsen, men kan, hvis det vokser og gir plager, bli større.
Hva er et bukveggsbrokk?
Bukveggsbrokk kan oppstå flere ulike steder på magen. De vanligste formene er navlebrokk, epigastrisk brokk og arrbrokk. Også stomibrokk, som oppstår i området rundt en stomi, er en form for bukveggsbrokk. Felles for disse er at det finnes en svekkelse eller åpning i bukveggen der brokket kan bule ut. Socialstyrelsen klassifiserer blant annet navlebrokk, arrbrokk, epigastriske brokk og parastomale brokk som ulike typer brokk i bukveggen. Utbulingen kan bli tydeligere når buktrykket øker, for eksempel ved hoste, nysing, fysisk anstrengelse eller når man løfter tungt.
Symptomer ved bukveggsbrokk
Et bukveggsbrokk kan gi en følelse av trykk, tyngde eller ubehag og noen ganger smerter. Plagene kan variere avhengig av brokkets størrelse, plassering og hvor mye det belastes i hverdagen. Brokket kan ofte ses som en myk utbuling under huden og kan i noen tilfeller trykkes tilbake.
For noen kan støtte i form av et brokkbelte gi mer behagelig støtte og bidra til å holde brokket tilbake. Et belte kurerer ikke selve brokket, men kan gi støtte til den svekkede bukveggen og være et alternativ for personer som ikke kan eller ønsker å opereres.
Arrbrokk etter operasjon
Arrbrokk er en vanlig komplikasjon etter kirurgi i magen. Brokket oppstår ved eller i nærheten av operasjonsarret, der bukveggen er svekket. Brokket kan forårsake smerter eller ubehag og gjøre det vanskeligere å bevege seg som normalt. Det kan også bli mer fremtredende når man står opp, hoster, nyser eller løfter tungt.
Et brokkbelte kan gi støtte til den svekkede bukveggen og bidra til å holde brokket tilbake. Det kan brukes som støtte i hverdagen og i noen tilfeller under restitusjon etter en bukoperasjon. Hvilken type belte som passer, avhenger blant annet av brokkets plassering, størrelse og individuelle behov.
Stomibrokk – brokk rundt stomien
Et stomibrokk, også kalt parastomalt brokk, oppstår i området rundt en stomi. Det skyldes en svekkelse av bukveggen rundt stomiåpningen og kan vise seg som en utbuling rundt stomien. Stomibrokk er vanlig etter stomioperasjon, og ikke alle trenger å opereres.
Det kan føles mer behagelig å bruke en form for støttebelte når man har stomibrokk. Man kan velge et mykere belte som brukes over stomiposen, eller et mer støttende belte med en åpning for stomibandasjen slik at posen ligger utenfor beltet. Hva som fungerer best er svært individuelt, og det er derfor lurt å snakke med stomisykepleier eller lege for å få råd om hvilken støtte som kan passe for den enkelte.
Et fikseringsbelte over stomien kan også brukes for å gi støtte til bukveggen, for eksempel ved fysisk aktivitet eller tyngre arbeid. NordiCares stomibelter finnes i ulike utførelser for ulike behov.
Navlebrokk – brokk ved navlen
Navlebrokk og epigastrisk brokk kan oppstå selv om man ikke har gjennomgått en operasjon i magen. Navlebrokk er relativt vanlig og oppstår i området rundt navlen, der bukveggen naturlig er noe svakere. Det kan vise seg som en myk utbuling eller kul ved navlen og bli tydeligere når buktrykket øker.
Hos barn kan navlebrokk forsvinne av seg selv, mens navlebrokk hos voksne vurderes blant annet ut fra størrelse og symptomer. Ved plager kan behandling være nødvendig. Et brokkbelte kan gi støtte over magen og bidra til å holde utbulingen tilbake.
Epigastrisk brokk – brokk over navlen
Et epigastrisk brokk oppstår i midtlinjen av magen over navlen, mot brystbenet. Det kan vise seg som en mindre utbuling og kan noen ganger gi ømhet eller ubehag, særlig når buktrykket øker. Epigastrisk brokk kan forekomme både hos barn og voksne.
Som ved andre former for bukveggsbrokk kan et brokkbelte gi støtte til området. Hvilken type støtte som passer, avhenger av brokkets plassering og individuelle behov.
Behandling av bukveggsbrokk
Alle bukveggsbrokk trenger ikke behandling. Hvis brokket gir store plager, kan operasjon bli aktuelt. For personer som trenger støtte, men der operasjon ikke er aktuelt, kan et brokkbelte være et alternativ.
Et brokkbelte kan bidra til å holde brokket tilbake og gi støtte til den svekkede bukveggen, men det kurerer ikke selve brokket. Det er viktig å velge et belte som passer til brokkets plassering og gir riktig type støtte.
Ved plutselige sterke smerter, hvis brokket blir hardt eller hovent eller hvis det ikke lenger kan trykkes tilbake, bør man oppsøke lege.
Lyskebrokk – det aller vanligste brokket
Å få lyskebrokk er svært vanlig. Undersøkelser har vist at nesten en fjerdedel av den mannlige befolkningen har lyskebrokk eller har blitt operert for det. Lyskebrokk oppdages ofte ved at man plutselig legger merke til en myk utbuling i lysken. Denne utbulingen kan trykkes tilbake og forsvinner som regel i begynnelsen når man ligger ned. I de fleste tilfeller gir lyskebrokk bare mildt ubehag og noen ganger også en følelse av tyngde i området. Noen ganger verker det. Brokket kommer som regel frem ved økt buktrykk, for eksempel hvis man løfter noe tungt eller hvis man presser ved toalettbesøk.
Lyskebrokk er vanligere hos menn, mer enn 90 % av dem som får lyskebrokk er menn. Det skyldes at det hos menn finnes en naturlig svekkelse av bukveggen der sædlederen går gjennom muskellagene for å nå ned til pungen.
Inneklemt lyskebrokk
Ved både små og store lyskebrokk kan innholdet i brokket bli klemt. Da oppstår et såkalt inneklemt lyskebrokk som må opereres så raskt som mulig. Ved inneklemt lyskebrokk er blodsirkulasjonen til innholdet i brokksekken truet, og tarmen eller fettvevet risikerer å bli skadet. Hvis man får et inneklemt lyskebrokk, merker man det svært raskt fordi det gjør veldig vondt. Man kan ikke kurere et lyskebrokk på egen hånd, og det forsvinner ikke av seg selv. Innholdet i brokksekken kan imidlertid bevege seg inn og ut gjennom åpningen i bukveggen.
Behandling av lyskebrokk
Den eneste måten å kurere lyskebrokk på er å operere det bort. Men man kan også behandle det med et lyskebrokkbelte. Det er en type bandasje som holder brokket tilbake. I dag finnes det brokkbukser og lyskebrokkbind som er diskrete og ikke synes under klærne. Hvis man ikke behandler et lyskebrokk, kan man være så uheldig at brokket trenger ned i pungen, det kalles da pungbrokk.
Ved operasjon av lyskebrokk forsterkes ofte bukveggen med et forsterkende plastnett som vokser fast og gjør at bukveggen har full styrke allerede dagen etter operasjonen. Dette medfører at man kan belaste fullt ut så snart smertene tillater det. Tidligere råd om seks ukers stillhet gjelder ikke lenger. Etter operasjonen er det risiko for at man kan få verk eller nervesmerter. Man regner med at opptil tjue prosent av alle pasienter som er operert, får ulike grader av smerter i operasjonsområdet, noen ganger til og med invalidiserende. Derfor bør man kun operere personer med kraftige plager fra brokket.
