Svenska 
Dansk 
English 
Deutsch 
Brokk i ulike former
Alle kan lide av brokk. Det er mange typer brokk og flere årsaker til at de oppstår. Det vanligste er lyskebrokk – én av fire menn vil få lyskebrokk på et tidspunkt i livet. I mange tilfeller gir brokket ubehag for den som rammes, uavhengig av type brokk, men i dag er det svært god hjelp å få.
Brokk i magen eller lysken kan oppstå av ulike årsaker. Det kan blant annet oppstå etter et tungt løft, forårsaket av intens hoste eller svekkelse av et arr etter operasjon. Det kan også ha medfødte eller anatomiske årsaker. Brokk er litt mer vanlig hos eldre og overvektige personer. Fremre bukveggsbrokk er et fellesnavn for alle de forskjellige typene brokk som oppstår i bukveggen. Ofte er det da brokk, navlebrokk og epigastrisk brokk. Det er ikke helt uvanlig at det oppstår brokk også hos de som er operert for stomi, såkalt stomibrokk. Et brokk i lysken kalles lyskebrokk.
Mageveggsbrokk - ulike typer brokk i magen
Bukveggen består av vev i flere lag. Dypt inne er bukhinnen, en tynn membran som dekker innsiden av bukveggen. Neste er et lag med fett, ett eller flere lag med muskler og et lag med underhudsfett. Ytterst er huden. Hvis du har brokk, presses bukhinnen og bukinnholdet (vanligvis fett og tarmer) ut gjennom en svekkelse av bukveggen. En slags sekk med mageinnhold dannes under huden. Det vises vanligvis som en kule på magen. Et brokk er vanligvis lite i begynnelsen, men kan – hvis det ikke behandles – vokse seg stort.
Et brokk (med unntak av navlebrokk hos nyfødte) kan aldri forsvinne av seg selv, men må behandles - enten ved hjelp av konservativ behandling (med brokkbelte) eller via et kirurgisk inngrep. Kirurgi brukes når brokket ikke kan skyves tilbake og heller ikke synker tilbake når den brokksyke legger seg ned.
Arrbrokk er en vanlig komplikasjon etter enhver type abdominal kirurgi. Brokket oppstår ved operasjonsarret hvor bukhinnen er svekket. Rundt 10-20 prosent av de som er operert i magen lider av brokk. Brokket kan gi smerter og det kan være vanskelig å bevege seg som vanlig. Kosmetisk kan brokket bli plagsomt hvis det vokser seg stort. Man må enten opereres eller bruke ett belte for å holde tilbake brokket. Det finnes studier som viser at man bør bruke belte i direkte tilknytning til operasjonen for å forhindre at det oppstår brokk. Et belte demper også smerte og lar deg begynne å bevege deg raskere, noe som har mange positive effekter for legning og rehabilitering. Du bør bruke belte både dag og natt de første 6-8 ukene, deretter på dagtid i ytterligere 6 uker.
Kun ekstremt alvorlige stomibrokk fører til kirurgi ettersom det er fare for å få det igjen. I litteraturen varierer forekomsten av stomibrokk mellom 5-50 prosent, men kun 10-20 prosent av disse krever operasjon.
Det kan føles mer behagelig å bruke en form for støttebelte når du har brokk. Du kan velge et mykere belte fremfor stomiposen eller et mer støttende belte hvor du klipper hull til stomibandasjen så posen kommer utenfor beltet. Hvilket belte som fungerer best er veldig individuelt og det er derfor greit å oppsøke stomisykepleier eller lege for å få råd om hva som kan passe den enkelte. Å bruke et fikseringsbelte over stomien er bra i forebyggende formål for å forhindre at brokk oppstår, spesielt hvis du har en tyngre jobb eller hvis du er operert for kolostomi.
Navlebrokk og epigastrisk brokk kan oppstå selv om du ikke har operert i magen. Navlebrokk er relativt vanlig og forekommer hos omtrent to prosent av den voksne befolkningen. Navlen er en rest av navlestrengen og området av bukveggen, der navlen sitter, er svakt. Medfødte navlebrokk er ikke uvanlig. De fleste gror spontant, og operasjon anbefales ikke før fylte to år. Navlebrokk hos voksne har en ganske høy risiko for fastklemming og det anbefales ofte at disse opereres. Et epigastrisk brokk oppstår i midtlinjen over navlen mot brystbenet og er vanligvis stor som en kule. Det kan forekomme hos både barn og voksne og blir vanligvis operert.
Lyskebrokk - vanligste type brokk
Å få lyskebrokk er svært vanlig. Undersøkelser har vist at nesten en fjerdedel av den mannlige befolkningen har lyskebrokk eller er operert for det. Lyskebrokk oppdages ofte ved at man plutselig legger merke til en myk bule i lysken. Denne bulen kan skyves tilbake og forsvinner vanligvis når du ligger ned i begynnelsen. I de fleste tilfeller forårsaker lyskebrokk bare mildt ubehag og noen ganger også en følelse av en tyngde i området. Noen ganger gjør det vondt. Brokket faller som regel ut når det er økt buktrykk, for eksempel om du løfter noe tungt eller hvis du anstrenger deg i forbindelse med toalettbesøk.
Lyskebrokk er mer vanlig hos menn, mer enn 90 % av de som får lyskebrokk er menn. Dette er fordi det hos menn er en naturlig svekkelse av bukveggen der sædlederen passerer gjennom muskellagene for å nå ned til pungen.
Ved både små og store lyskebrokk kan innholdet i brokket komprimeres. Da oppstår et såkalt klemt lyskebrokk, som må opereres så raskt som mulig. Ved et sammenklemt lyskebrokk er blodsirkulasjonen til innholdet i brokkposen truet og tarmen eller fettvevet risikerer å bli skadet. Får du lyskebrokk merker du det veldig raskt ettersom det gjør veldig vondt. Du kan ikke kurere lyskebrokk på egen hånd, og det går ikke over av seg selv. Imidlertid kan innholdet i brokksekken vandre inn og ut gjennom åpningen i bukveggen.
Den eneste måten å kurere en lyskebrokk er å operere bort det. Du kan derimot også behandle det med lyskebrokkbelte som er en type bandasje som holder brokket tilbake. I dag finnes det brokkbukser og lyskebrokkbandasjer som er diskrete og som ikke er synlige under klærne. Behandler du ikke lyskebrokk kan man være så uheldig at brokket trenger inn i pungen, det kalles da pungbrokk.
Ved operasjon av lyskebrokk forsterkes ofte bukveggen med et plastnett som vokser fast og gjør at bukveggen har full styrke allerede dagen etter operasjonen. Det betyr at du kan belaste fullt ut så snart smertene tillater det. Tidligere råd om seks ukers stillhet gjelder ikke lenger. Etter operasjonen er det en risiko for at du kan oppleve verk eller nervesmerter. Det er anslått at opptil 20 prosent av alle pasienter som har gjennomgått operasjon opplever varierende grad av smerte i operasjonsområdet, noen ganger til og med invalidiserende. Derfor bør man kun operere personer med alvorlige plager fra brokk.