Svenska 
Dansk 
English 
Deutsch 
Hvordan hjelper kompresjon etter operasjon?
Pasientens velvære er det viktigste målet innen estetisk og rekonstruktiv kirurgi. Som lege, kirurg eller sykepleier ønsker man alltid å gi best mulig behandling, bedring og helhetlig opplevelse. Ved å bruke kompresjon etter inngrepet påføres et trykk på det opererte området, noe som bidrar til et bedre resultat. Kompresjon kan blant annet gis i form av belte, bh, plagg eller bandasje.
I tillegg til å gi støtte og stabilitet, hjelper kompresjonen med å forbedre tilbakestrømmen av væske fra vevet tilbake til sirkulasjonen. Dette bidrar til lettere bedring og redusert risiko for hevelse og komplikasjoner, noe som igjen fører til en mer behagelig og effektiv bedring. Kompresjon er derfor en viktig del av rehabiliteringsprosessen.
Væskeansamling og hevelse
En operasjon kan føre til væskeansamling og hevelse i det opererte området. Dette gjelder spesielt inngrep som innebærer snitt i vev eller manipulering av blodkar og lymfekar. Det som skjer når oksygenrikt blod kommer inn i kapillæren på den arterielle siden kan forklares ved hjelp av Starlings lov, som beskriver utvekslingen av væske over kapillærmembranene.
Et kar rikt på væske danner et trykk mot kapillærens membran. Siden det ikke er like mye væske utenfor blodkaret, presser dette trykket væsken ut for å oppnå likevekt. Dette kalles hydrostatisk trykk (Pc) og fremmer filtreringen. Når væsken inne i blodkaret presses ut, faller trykket, og i stedet øker trykket mot blodkaret. Dette trykket kalles det interstitielle hydrostatiske trykket (Pi) og får væsken til å strømme tilbake inn i blodkaret og reabsorberes.
I tillegg til disse to trykkene, er det kolloidosmotisk trykk (πc). Det utøves av store proteiner som for eksempel albumin og haptoglobin og finnes alltid i blodet. De trekker væsken tilbake i blodkaret, noe som opprettholder væskebalansen. Etter en operasjon kan dette trykket reduseres på grunn av blodtap, og resulterer i uttynnet blod. Blodet inneholder derfor færre av disse proteinene, og væsken trekkes ikke tilbake like effektivt fra vevet. Hvis kapillærens membran også øker sin permeabilitet, noe som ofte skjer i forbindelse med omkringliggende skadet vev, kan dette føre til væskeansamling og hevelse.
Økt tilbakestrømning med kompresjon
Ved å tilføre ekstern kompresjon opprettes et såkalt mekanisk trykk. Dette øker trykket mot blodkaret og påvirker strømmen av væske i de venøse blodkarene. Dette resulterer i forbedret venøst tilbakestrømning og lymfatisk drenering. Trykket fremmer også absorpsjonen av væske til lymfekarene. Risikoen for overskuddsvæske som samler seg i det opererte området reduseres ved å klemme sammen blodkar og lymfekar.
Kompresjonen fører derfor til økt tilbakestrømning av væske, noe som bidrar til mindre væske i vevet og redusert hevelse. Fjerning av avfallsstoffer og karbondioksid blir mer effektivt, noe som fremmer helingsprosessen og reduserer risikoen for for eksempel infeksjoner og vevsdød. Støtten til det opererte området reduserer belastningen på de skadede vevene, noe som fører til mindre smerte og bedre mobilitet under bedringen. Bedre mobilitet reduserer også risikoen for blodpropper etter en operasjon, og dermed bidrar kompresjon til å redusere komplikasjoner etter kirurgisk inngrep. Det er imidlertid viktig å bruke kompresjon på riktig måte og under tilsyn av medisinsk personale. For eksempel kan for mye kompresjon teoretisk sett kvele strømmen i de overfladiske karene og føre til nekrose.
Samlet bidrar kompresjon til:
• Reduksjon av hevelse og ødem, siden overflødig væske dreneres.
• Forbedring av blodsirkulasjonen, ved å lette blodstrømmen til og fra det opererte området.
• Gi støtte og stabilitet til vevet i det opererte området.
• Redusere risikoen for blodpropp ved å forbedre den venøse tilbakestrømningen og redusere venøs stasis.
• Fremme sårheling ved å redusere hevelse.