Ordet stomi kommer fra gresk stomi og betyr munn eller åpning. Ved stomi lages det en åpning gjennom bukveggen for å endre tarmens eller blærens tømmningsebane og føre ut urin og avføring til en stomipose, kalt stomibandasje. Åpningen er laget med et kirurgisk inngrep. Man kan få stomi på grunn av sykdom eller skade i tarmen eller urinveiene og stomien kan enten være permanent eller forbigående.

 

 

En vanlig komplikasjon hos stomipasienter er stomibrokk, også kalt parastomalt brokk. Brokket ses som en bule rundt stomien under huden og kan ha ulike former og størrelser. En årsak til at brokk utvikler seg er at magemusklene svekkes i forbindelse med en stomioperasjon. Det er mest vanlig hos kolostomipasienter. Stomibrokk kan føre til ulike problemer med blant annet stomibandasjen, variert avføringskonsistens og generelt redusert livskvalitet. For å redusere risikoen for brokk er det greit å være forsiktig med tunge løft og hardere trening der magemuskler brukes. Det er også bra å tenke på vekt og helse og bruke et belte eller et fikseringsbelte for å støtte overkroppen.

 

Kolostomi (tyktarmstomi) er navnet som gis til alle stomier laget av tykktarmen og plassert på venstre side av magen. Årsakene til kolostomi kan være kreft, betennelser, tarmlommer og avføringsinkontinens.

 

Ileostomi gjøres på nedre del av tynntarmen og er ofte plassert på høyre side. Den kan brukes ved for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer og kreft. En urostomi avleder urin fra urinveiene og er ofte forårsaket av fjerning av blæren på grunn av kreft eller nevrologiske lidelser. Urostomien er ofte plassert på høyre side.

 

Les flere artikler om stomi