Nyheter

Ryggsmerter er vanlig og rammer de fleste på et tidspunkt i livet. Årsakene kan være gener, alder, ulykker, stress, sykdommer, operasjoner, svake muskler eller for mye sitting. Røyking og overvekt øker også risikoen for ryggsmerter. Men mange ganger finner du faktisk aldri ut hva som forårsaker ryggsmertene. Det man derimot vet er at ryggsmerter gir et stort funksjonstap og påvirker hverdagen til de som rammes.

Smerter i korsryggen (hekseskudd og lumbago)

Det vanligste stedet for ryggsmerter er i nedre del av ryggen, det vil si smerter i korsryggen. Det er anslått at nesten 80 % lider av korsryggsmerter på et tidspunkt i livet. Smertene, som da kalles Lumbago, øker ofte gradvis og kan også gi en følelse av tretthet. Akutt lumbago, også kalt «hekseskudd», kan forårsake plutselige spasmer i ryggmuskulaturen med skjærende, slipende eller stikkende smerter. Ofte skyldes ryggspasmen overbelastning eller stillesitting og kan utløses av en vri eller et løft. Ryggsmerter går vanligvis over av seg selv etter noen dager, men kan i noen tilfeller gå over til et langvarig ryggproblem. Kvinner som er eller har vært gravide kan ofte oppleve stikkende eller ilende smerter i korsryggen. Les mer om ryggsmerter under graviditet. 

Skiveprolaps

Diskusprolaps er også et vanlig ryggproblem og rammer hovedsakelig personer i alderen 35-40 år . Diskusprolapsen gir problemer hvis den presser på nervene og kan gi betennelse i nervestrukturen som fører til isjias med utstrålende smerter nedover bena. Du kan få skiveprolaps i nedre eller øvre del av ryggen men også i brystryggen, noe som er mindre vanlig. I tillegg til smerter kan en skiveprolaps forårsake prikking eller nummenhet i bena og føttene og gjøre det vanskelig å kontrollere urin og avføring. Diskusprolaps går vanligvis over av seg selv i løpet av noen få uker. Ronja og Bure er to stabile ryggortoser som hjelper til med å lindre når smertene er som verst. Ryggstøttene Tuff og Multi gir behagelig støtte i hverdagen med mindre smerter.

Ryggortoser

Ronja Lav ryggstøtte

kr 1 960

Les mer

Bure Låg

Dårlig holdning er vanlig og er ofte forårsaket av en statisk eller stillesittende jobb, lite trening eller at man lener seg mye fram for å se på skjermer. Det er fremfor alt hvordan vi lever og hva vi gjør som påvirker holdningen vår, så med riktig trening og kunnskap kan du sørge for at du har en god holdning selv.

Det er mange fordeler med god holdning:

• Bedre pusteevne. Oksygenopptak og dyp pust påvirkes positivt.
• Redusert risiko for rygg- og nakkesmerter.
• Bedre fordøyelse. De indre organene får bedre forutsetninger for å fordøye maten.
• Redusert risiko for hodepine. Forskning viser at et fremovervendt hode risikerer å gi hodepine.
• Redusert risiko for stivhet i skuldre, bryst, rygg og nakke.
• Du blir mer energisk. Med dårlig, unaturlig holdning må musklene jobbe hardere og bruker derfor mer energi.
• Stresshormonet kortisol synker.
• Bedre blodsirkulasjon.
• Konsentrasjonsevnen øker takket være den forbedrede oksygentilførselen til hjernen.

10 enkle tips for å unngå dårlig holdning:

1. Trening

Tren hele kroppen med allsidig trening. Mage- og ryggtrening er spesielt viktig, samt trening av de korte musklene med for eksempel yoga og tøying. En overtrent brystmuskel kan imidlertid føre til at skuldrene trekkes frem og gi dårlig holdning.

2. Hverdagstrening

Å gå turer og gå i trapper trener setemusklene, som bidrar til bedre holdning. Gode sko er viktig.

3. Prøv å unngå annen smerte

Smerter i andre deler av kroppen kan føre til at man kompenserer med en annen del av kroppen og på denne måten belaster kroppen feil. Lindre for eksempel ryggsmerter med en ryggstøtte.

4. Holdningsvest

En holdningsvest holder skuldrene tilbake og avlaster musklene. Den minner deg også på å strekke ryggen.

5. Sitt riktig på arbeidsplassen

Varier stillingen og sett deg rett opp og bøy ryggen. Sørg for at du har støtte for håndleddene hvis du sitter mye.

6. Beveg deg regelmessig i stillesittende jobber

Ta en pause fra sittende arbeid ved å gjøre bevegelsesøvelser, stå opp eller gå. Strekk ut og bli så høy du kan.

7. Vær oppmerksom på tidlige symptomer

En dårlig holdning som ikke blir lagt merke til og utbedret kan gi langvarige problemer med smerter i rygg, skuldre eller nakke.

8. Bruk en pute og madrass som passer deg og din sovestil

Puten skal få hodet til å følge ryggraden. En tynnere pute hvis du sover på ryggen og en tykkere pute hvis du sover på siden.

En fast madrass hjelper til med å holde ryggraden i riktig posisjon.

9. Tenk på bevegelsesmønsteret ditt

Tenk på hvordan du går og hvordan du legger vekten din. Unngå høye hæler, som øker belastningen på knær, føtter, ledd og hofter.

10. Pust dypt og strekk bevisst på deg

Å ta dype og lange åndedrag kan bidra til bedre holdning. Magen skal bevege seg inn og ut.

Les flere artikler om rygg- og holdningsproblemer

Etter et kirurgisk inngrep anbefales det å bruke kompresjon over det opererte området. Her finner du svar på noen vanlige spørsmål om hvordan og hvorfor.

Når bør jeg bruke komprimering?

Kompresjon hjelper etter estetisk eller kosmetisk kirurgi av for eksempel mage, rumpe, bryst, ansikt, arm eller lår. Kompresjon hjelper også ved rekonstruktiv kirurgi i forbindelse med blant annet kreft eller ulykker.

Hvordan gir jeg komprimering?

For å gi kompresjon etter en operasjon kan et kompresjonsplagg brukes. Det er et plagg som sitter tett mot huden for å fremme legning og forbedre resultater etter operasjonen. De er laget av elastiske stoffer som gir konstant og jevnt trykk på det opererte området og brukes etter operasjoner på ulike deler av kroppen. Plaggene kan for eksempel være i form av bukser, bh-er, bodyer eller gensere. I forbindelse med operasjon i magen gis kompresjon ved hjelp av belte.

Hvorfor bør jeg bruke kompresjon etter operasjonen?

Kompresjon etter et kirurgisk inngrep forbedrer og gjør at legningsprosessen går raskere, samt sikrer at resultatet av operasjonen blir så bra som mulig.

Her er flere grunner til at komprimering anbefales:

• Bedre og raskere legning på grunn av økt hudtemperatur og bedre sirkulasjon. Oksygenrikt blod bringes til det opererte området.
• Redusert risiko for blodpropp, som er en uvanlig men farlig komplikasjon etter operasjon.
• Et kompresjonsplagg eller belte dekker og beskytter snittet og eventuelle bandasjer og holder bakterier unna.
• Risikoen for betennelse, hevelse, væskeretensjon, blødning og blåmerker reduseres.
• Smerter lindres.
• Kompresjonen gjør det ofte mer utholdelig å hoste, le eller nyse.

Kompresjonsplagg

Hollie kompresjonsbody

kr 2 195

Les mer

Ordet stomi kommer fra gresk stomi og betyr munn eller åpning. Ved stomi lages det en åpning gjennom bukveggen for å endre tarmens eller blærens tømmningsebane og føre ut urin og avføring til en stomipose, kalt stomibandasje. Åpningen er laget med et kirurgisk inngrep. Man kan få stomi på grunn av sykdom eller skade i tarmen eller urinveiene og stomien kan enten være permanent eller forbigående.

En vanlig komplikasjon hos stomipasienter er stomibrokk, også kalt parastomalt brokk. Brokket ses som en bule rundt stomien under huden og kan ha ulike former og størrelser. En årsak til at brokk utvikler seg er at magemusklene svekkes i forbindelse med en stomioperasjon. Det er mest vanlig hos kolostomipasienter. Stomibrokk kan føre til ulike problemer med blant annet stomibandasjen, variert avføringskonsistens og generelt redusert livskvalitet. For å redusere risikoen for brokk er det greit å være forsiktig med tunge løft og hardere trening der magemuskler brukes. Det er også bra å tenke på vekt og helse og bruke et belte eller et fikseringsbelte for å støtte overkroppen.

Kolostomi (tyktarmstomi) er navnet som gis til alle stomier laget av tykktarmen og plassert på venstre side av magen. Årsakene til kolostomi kan være kreft, betennelser, tarmlommer og avføringsinkontinens.

Ileostomi gjøres på nedre del av tynntarmen og er ofte plassert på høyre side. Den kan brukes ved for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer og kreft. En urostomi avleder urin fra urinveiene og er ofte forårsaket av fjerning av blæren på grunn av kreft eller nevrologiske lidelser. Urostomien er ofte plassert på høyre side.

Les flere artikler om stomi

Sara Axeliusson er fysioterapeut og jobber med svangerskapsrelaterte bekkenløsninger ved Brickegården helsestasjon i Karlskoga. Her svarer hun på noen spørsmål om trening og aktivitet under og etter svangerskapet.

Sara har jobbet som fysioterapeut siden 2015 og har hatt mange gravide pasienter opp gjennom årene. De opplever ofte usikkerhet om hva som er bra å utsette kroppen for under svangerskapet og rett etter fødsel. Mange vil gjerne fortsette med samme trening som før de ble gravide, samtidig som de er redde for hva som kan være skadelig for fosteret i magen. Sara mener det er godt å fortsette å trene i svangerskapet. Treningen kan bidra til økt utholdenhet, raskere forløsning og redusert risiko for operative inngrep etter fødsel.

Er det bra å trene når man er gravid?

Ja, trening forebygger flere fysiske problemer som bekkenløsning og ryggsmerter. Trening reduserer også risikoen for høyt blodtrykk, diabetes, stress, depresjon og søvnvansker og hjelper kroppen til å tilpasse seg raskere til endringene som skjer under svangerskapet.

Hva synes du er viktig å tenke på når det kommer til trening og fysisk aktivitet under svangerskapet?

Husk å tilpasse treningen under svangerskapet. I starten går det som regel greit å trene hardere, men i løpet av andre og tredje trimester må treningen kanskje justeres. Tren for å føle deg bra, ikke for å prestere.

Hvilken type trening er passende når du er gravid?

Du kan fortsette med din vanlige trening så lenge det føles bra, men med litt tilpasning ettersom magen vokser. Egnet trening kan være utholdenhetstrening, styrketrening, yoga og ulike dansetimer uten hopp som Zumba.

Hvilken type trening bør man unngå når man er gravid?

Unngå sport hvor det er fare for fall eller harde slag mot magen. Kampsport, boksing, bryting og intens trening på elitenivå bør unngås.

Hvilken uke kan det være greit å slutte å trene magen?

Rundt uke 20 kan det være greit å slutte å trene der buktrykket øker, for eksempel ved tunge arm- og benpressøvelser. Øvelser som bør unngås for magen er for eksempel crunches og rette og skrå sit-ups.

Kan du abortere eller skade fosteret ved å trene feil, for hardt eller for mye?

De fleste spontanaborter skjer uten kjent grunn og ville ha skjedd selv om du ikke hadde trent. Fordelene og helsemessige fordelene ved trening under graviditet oppveier risikoen for spontanabort.

Hvor ofte og hvor lenge bør du trene når du er gravid?

Hvor lenge du kan trene avhenger av hvilken treningsform du velger og hvordan du opplever treningen. Du kan la treningsøktene vare mellom 30-60 minutter. Tilpass intensiteten til lengden på økten og tren på et middels intensitetsnivå, dvs. ikke overskrid 160 pulsslag/minutt. Hvis du ikke er vant til å trene, jobb i et tempo som føles bra og forestill deg at det skal føles behagelig å føre en samtale mens du trener. Anbefalt treningsprogram når du er gravid er 30 minutter langt per dag eller 150 minutter i uken.

Bør gravide delta i idretter som innebærer fysisk kontakt?

Jeg synes det bør unngås. Du er gravid i så kort tid i forhold til et liv med regelmessig trening så det er unødvendig å ta risikoen. Det er selvsagt mulig å ta del i de øyeblikkene som ikke innebærer kontakt med andre utøvere, som oppvarming og tøying.

Hva slags trening er bra etter fødsel?

Frem til etterkontrollen, som vanligvis er 6-8 uker etter fødsel, går det fint med korte turer og bekkenbunnsøvelser. Over tid kan turene bli lengre. Når det er hensiktsmessig å gå tilbake til din vanlige trening er individuelt og en gradvis opptrapping av belastningen er noe jeg anbefaler.

Er det øvelser du bør unngå umiddelbart etter fødsel?

Jeg pleier å fraråde aktivitet som innebærer økt trykk nedover på bekkenbunnen, det kan gi økt tyngdefølelse og også urinlekkasje. Eksempler på disse er løping og øvelser med tunge løft.

Når du er gravid øker bevegeligheten i kroppens ledd før fødsel. Dette kalles bekkenløsning eller bekkensmerter og gir ofte smerter i hofter, sete, korsrygg eller kjønnsbein. Problemene starter vanligvis midt i svangerskapet og er vanligvis verre senere på dagen eller etter å ha vært aktiv.

Opptil 73 % av alle gravide opplever bekkenløsning, også kalt bekkenplager, under svangerskapet. Mange opplever dette som begrensende og plagsomt og kan i noen tilfeller til og med føre til sykefravær. Men det finnes enkle og effektive måter å lindre smerten på. Snakk med jordmor eller fysioterapeut for råd og tips ved vedvarende smerter.

10 tips for å lindre bekkensmerter

• Beveg deg, uten at det gjør vondt. Det finnes spesifikke treningsprogrammer og øvelser for gravide.
• Varier stillingen fra sittende til stående så ofte som mulig for å redusere belastningen på ryggen.
• Bruk et bekkenbelte, det gir de aller fleste mennesker umiddelbar smertelindring.
• Tren rygg- og magemuskler slik at de kan støtte og avlaste bekkenet. Unngå imidlertid trening og øvelser som er upassende under graviditeten.
• Ta korte turer ofte og med små skritt.
• Hold ryggen så rett som mulig i hverdagssituasjoner som når du kler på deg.
• Sett begge føttene på samme trinn når du går i trapper.
• Bruk komfortable sko som gir støtte og demping.
• Prøv å legge en pute mellom knærne eller under magen når du sover på siden for å redusere belastningen på bekkenet. En pute kan også legges nederst på ryggen når du setter deg ned.
• Unngå å sitte med bena i kors eller i skredderstilling.

Graviditet og fødsel belaster kroppen mye og det kan noen ganger ta litt tid før kroppen blir helt frisk. Legningsprosessen styres naturlig av kroppen selv, men trening og aktivitet anbefales for å styrke mage og muskler. Derimot bør tøffere kondisjonstrening som treningsstudio, løping eller ridning vente i omtrent to måneder. Det er også viktig å tenke på holdningen først, når musklene er litt svakere. Tenk på høyden på stellebordet og barnevognen og prøv å huske å holde ryggen rett og skuldrene nede.

Støttebelte avlaster og lindrer smerte

For å lindre en svekket underliv, får mange nybakte mødre hjelp ved å bruke et støttebelte. Beltet støtter magen og hjelper magemusklene trekke seg sammen etter graviditet. Spesielt etter keisersnitt gir et belte effektiv og bivirkningsfri smertelindring, samtidig som den lindrer arret etter snittet. Et belte over et magesnitt gjør også hosting og latter mindre ubehagelig. Bruk med fordel et belte rett etter fødsel fram til musklene har rukket å trekke seg sammen. Kombinasjonen av trening og belte kan dermed hjelpe kroppen til å komme tilbake etter fødsel gjennom effektiv støtte over operasjonssår og strekte muskler.

Velg riktig belte

Det finns belter som gir et lett løft under magen og passer til en rundere mage som ikke har gått tilbake etter graviditet. Andre belter passer til litt mindre mager, de former seg rundt overkropp og mage og kan justeres etter hvert som kroppen endrer seg. Så pass på at du velger beltet som passer deg.

Les flere artikler om kroppen din i forbindelse med graviditet

Mer enn én av to kvinner lider av ryggsmerter under svangerskapet. Hovedårsaken er de store endringene i kroppen som trykk fra livmoren, vektøkning, endret holdning og hormonpåvirkning. Smerter i korsryggen er mest vanlig og begynner ofte mellom uke 24 og 36 under svangerskapet.

10 tips for å lindre ryggsmerter

Det er forskjellige måter å prøve å lindre ryggsmertene på. Rådfør deg med en fysioterapeut eller jordmor om hva som er best for deg. Her er 10 tips til hva du kan prøve selv.

– Sørg for at du har støtte for ryggen når du sitter eller legger deg. En pute kan gi god støtte.

– Varier stående og sittende stilling, gjerne allerede før du får vondt for å forebygge smerte.

– Trening og fysisk aktivitet er bra for ryggen. Turgåing, sykling, vannaerobic, svangerskapstrening eller svømming er gode treningsformer for gravide. Tren gjerne magen for å styrke ryggen.

– Prøv å ha en rett holdning i alle hverdagslige gjøremål.

– En ryggstøtte eller ryggbelte avlaster, gir smertelindring og reduserer forskyvningen av tyngdepunktet. Støtten gjør det også lettere for deg å være aktiv.

– Varme kan lindre smertene. Prøv å legge en hvetepute eller noe annet varmt mot det vonde.

– Unngå tunge løft og bøy ryggen langt ned for ting. Bøy heller bena.

- Bruk fotriktige og stabile sko.

– Forsiktig massasje kan redusere smertene.

- Legg deg ned av og til, gjerne på siden med bøyde ben.

Les flere artikler om kroppen din i forbindelse med graviditet

Et bekkenbelte hjelper til med å avlaste og stabilisere bekkenet. Mange gravide opplever at beltet demper smertene betraktelig og øker mulighetene for å være aktive og klare alle hverdagslige gjøremål. Prøv et belte som er behagelig og som gir deg best smertelindring. Et belte som fungerte bra for vennen din er kanskje ikke det beste for deg.

Kerstin Holm er spesialistfysioterapeut i obstetrikk og gynekologi ved Team Aktiv og jobber hovedsakelig med behandling og opplæring av gravide. Hun mener at kvaliteten og støtten til beltet er viktig. «Mange gravide kvinner med bekkensmerter opplever at et stabiliserende bekkenbelte lar deg være aktiv uten økte bekkensmerter, eller opplever reduserte bekkensmerter. Jeg pleier å råde disse pasientene til å bruke NordiCare sine belter fordi de er av høy kvalitet, gir solid støtte og gir mye for pengene. Strikken holder over tid, noe som ikke alltid er tilfellet med andre bekkenbelter. Pasienter som tar på seg beltet uttrykker ofte en umiddelbar lettelse og at det føles bra.

Les mer om bevisene for bruk av bekkenbelte her.

Les flere artikler om kroppen din i forbindelse med graviditet

Alle kan lide av brokk. Det er mange typer brokk og flere årsaker til at de oppstår. Det vanligste er lyskebrokk – én av fire menn vil få lyskebrokk på et tidspunkt i livet. I mange tilfeller gir brokket ubehag for den som rammes, uavhengig av type brokk, men i dag er det svært god hjelp å få.

Brokk i magen eller lysken kan oppstå av ulike årsaker. Det kan blant annet oppstå etter et tungt løft, forårsaket av intens hoste eller svekkelse av et arr etter operasjon. Det kan også ha medfødte eller anatomiske årsaker. Brokk er litt mer vanlig hos eldre og overvektige personer. Fremre bukveggsbrokk er et fellesnavn for alle de forskjellige typene brokk som oppstår i bukveggen. Ofte er det da brokk, navlebrokk og epigastrisk brokk. Det er ikke helt uvanlig at det oppstår brokk også hos de som er operert for stomi, såkalt stomibrokk. Et brokk i lysken kalles lyskebrokk.

Mageveggsbrokk - ulike typer brokk i magen

Bukveggen består av vev i flere lag. Dypt inne er bukhinnen, en tynn membran som dekker innsiden av bukveggen. Neste er et lag med fett, ett eller flere lag med muskler og et lag med underhudsfett. Ytterst er huden. Hvis du har brokk, presses bukhinnen og bukinnholdet (vanligvis fett og tarmer) ut gjennom en svekkelse av bukveggen. En slags sekk med mageinnhold dannes under huden. Det vises vanligvis som en kule på magen. Et brokk er vanligvis lite i begynnelsen, men kan – hvis det ikke behandles – vokse seg stort.

Et brokk (med unntak av navlebrokk hos nyfødte) kan aldri forsvinne av seg selv, men må behandles - enten ved hjelp av konservativ behandling (med brokkbelte) eller via et kirurgisk inngrep. Kirurgi brukes når brokket ikke kan skyves tilbake og heller ikke synker tilbake når den brokksyke legger seg ned.

Brokkbelter

Form 15 Belte

kr 525

Les mer

Form 25 Belte