Nyheter

 

 

Forsker og onkologisykepleier Malin Backman har 17 års erfaring innen kreftomsorg. Hun er spesialsykepleier innen Krefttemaet ved Karolinska Universitetssykehuset samt doktor i medisin og universitetsassistent ved Karolinska Institutet. Malin så behovet for å kunne gi brystkreftopererte svar om riktig BH basert på forskningsresultater i stedet for kun basert på erfaring. Så ideen til en studie for å undersøke hvilken type BH som var mest effektiv for å lindre symptomer etter at brystkreftoperasjonen ble født. Studien tar utgangspunkt i pasientenes behov, hvor målet er å redusere symptomer og øke livskvaliteten etter brystkreftoperasjon. Malin mener forskningsresultatene, som snart skal publiseres, har en direkte klinisk betydning og nytte for pasientene ved Karolinska. De tilbys nå den stabile BH-en med kompresjon. Les hele artikkelen her. 

 

NordiCares stabile postop-bh Mirabelle var den mest effektive for å redusere postoperative smerter og ble oppfattet som mer behagelig. Den ga god støtte og dermed økt trygghet og mobilitet etter operasjonen. Lær mer om Mirabelle postop-bh.

Med alderen øker risikoen for å falle og få hoftebrudd. Risikoen er enda større dersom du allerede har osteoporose (beinskjørhet) eller har hatt hjerneslag. Hvert år faller cirka 18 000 eldre og slår seg så hardt at de får hoftebrudd. Gjennomsnittsalderen er 82 år og to tredjedeler er kvinner. Et hoftebrudd innebærer ofte smerter og hevelser og problemer med å gå og bevege seg, men fører dessverre ofte til mer alvorlige komplikasjoner.

 

 

Et hoftebrudd kan endre livet dramatisk. Det som kan starte som et uskyldig fall kan føre til operasjon, sykehusinnleggelse, langvarig rehabilitering, funksjonsbegrensninger som nedsatt gå-evne og frykt for å falle igjen. Mange rammede blir helt avhengig av hjelp fra andre, og hoftebrudd er dermed den vanligste årsaken til at man blir tvunget til å flytte til en eller annen form for sykehjem. En stor andel, nesten én av ti, dør som følge av en fallskade. Faktum er at tre ganger så mange svensker dør av fallskader enn av trafikkulykker. I Sverige ser man at 21 % av pasientene mister evnen til å gå alene utendørs og 13 % mister evnen til å gå helt. 3 % dør under behandling og 38 % dør innen 2 år.

 

Et aktivt liv

 

Å kunne ha et aktivt liv ut fra sine forutsetninger har store positive effekter på helse og velvære. Den største effekten for god helse er fysisk aktivitet da det bidrar til å styrke skjelettet. Det er mange andre fordeler med å holde seg fysisk aktiv. Muskelstyrke, balanse, gange, reaksjon og oksygenopptak kan forbedres eller opprettholdes, noe som øker muligheten for et aktivt liv med høy livskvalitet.

 

En sak kan endre mye. Et hoftebrudd, som er den mest alvorlige og en svært vanlig sekundærskade, kan føre til at evnen til å gå forverres drastisk. Mange eldre synes det er vanskelig å komme tilbake til egen bolig og livet utvikler seg i en retning vi kanskje ikke ønsker oss. En studie om eldre mennesker og hvorfor de faller, publisert i The Lancet, viser at eldre faller selv etter at fallforebyggende tiltak er iverksatt. De fleste, 41 %, falt når de kom i ubalanse enten etter å ha beveget seg på glatt underlag, reist og satt seg eller stående stille. Forskningen viser at det er nesten umulig å forhindre alle fall, selv om man for eksempel fjerner terskler og tepper. Det er derfor det er så viktig å dempe virkningen av fallet og å handle før det er for sent. Det er med andre ord viktig at tilpasning av miljøet aldri må være det eneste tiltaket for å forhindre fallulykker. Ettersom eldre ofte faller når de går på et flatt underlag og uten påvirkning av ytre faktorer, er hoftebeskyttelsesbukser det eneste tiltaket som umiddelbart reduserer risikoen for brudd.

 

Les flere artikler om SafeHip hoftebeskyttelsesbukser

 

SafeHip er som en polstret underbukse til å ha under klærne. Funksjonen er enkel. Ved fall fungerer beskyttelsen både energiabsorberende og energiavgivende. Sjokket til hoften dempes og i stedet for at hoftebeinet tar opp all kraften, fordeles støtet i de myke delene. Inne i buksen er det støtdempende materialet i hesteskoform rundt hoftebeinet. Litt som en reddningskrans som holder bruddet unna.

 

SafeHip er den eneste myke hoftebeskytteren med dokumentert klinisk effekt som reduserer risikoen for hoftebrudd ved fall med 60 %. Sammenlignende biomekaniske studier av hoftebeskyttelsesbukser fra forskjellige produsenter viser at langt fra alle bukser virkelig beskytter mot brudd. Disse studiene viser også tydelig at SafeHip, med sin hesteskoformede, myke beskyttelse, gir den beste beskyttelsen mot hoftebrudd. Å bruke SafeHip er en av de enkleste og mest kostnadseffektive måtene å redusere risikoen for fallrelaterte hoftebrudd.

 

 

Ulike modeller for ulike behov

 

For at hoftebeskyttelsesbukser skal beskytte, må de være så behagelige at de faktisk blir brukt. For noen er det viktig at buksen er enkel å ta av og på og behagelig å bruke både dag og natt. For andre er det viktig at buksene er tynne og stramme slik at de ikke er synlige under klærne. Derfor er SafeHip tilgjengelig i ulike varianter for ulike brukeres behov. Vi anbefaler SafeHip med innsydd beskyttelse, både trygg og hygienisk! SafeHip har en myk hesteskoformet hoftebeskytter som både er energiabsorberende og energispredende. Hesteskoformen gjør at en stor del av kraften ved et fall kan rettes bort fra hoftebeinet og i stedet absorberes av de omkringliggende myke delene.

 

 

For at hoftebeskyttelsesbukser skal beskytte, må de være så behagelige at de faktisk blir brukt. For noen er det viktig at buksen er enkel å ta av og på og behagelig å bruke både dag og natt. For andre er det viktig at buksene er tynne og stramme slik at de ikke er synlige under klærne. Derfor er SafeHip tilgjengelig i ulike varianter for ulike brukeres behov. Vi anbefaler SafeHip med innsydd beskyttelse, både trygg og hygienisk!

 

Verdens mest veldokumenterte hoftebeskytter

 

Med mer enn 20 års erfaring innen forskning og utvikling, er SafeHip den sikreste og mest komfortable hoftebeskytteren som er tilgjengelig i dag. Både skumbeskyttere og tekstilbeskyttere er hesteskoformede og har i sammenlignende biomekaniske studier vist seg å ha de mest beskyttende egenskapene på markedet. Alle SafeHip- produkter er CE-merket, klasse I.

 

Velg riktig størrelse

 

For å finne riktig størrelse, mål hoftemålet på det bredeste punktet. Størrelsene varierer noe. Hvis hoftemålet er i intervallet mellom to størrelser, velg den mindre størrelsen hvis lårene er smalere og den større hvis lårene er bredere. Det samme gjelder dersom det skal brukes inkontinensbeskyttelse, vi anbefaler da AirX eller Classic modellen.

 

 

Les flere artikler om SafeHip hoftebeskyttelsesbukser 

I mange kommuner og fylkeskommuner har politikerne bestemt at hoftebeskyttelsesbukser skal subsidieres. Det betyr at samfunnet tar et velkomment ansvar ut fra et helseøkonomisk perspektiv. Fallskader utgjør om lag 12 % av alle pleietilfeller og er, etter hjerte- og karsykdommer, hovedårsaken til sykehusinnleggelse. Av disse fallskadene står hoftebrudd for mer enn halvparten av de direkte helsekostnadene og forårsaker også mye smerte og redusert livskvalitet for den berørte personen.

 

Et hoftebrudd er beregnet til å koste ca. SEK 400 000 det første året i direkte helsekostnader. Den summen kan sammenlignes med 1500 SEK, som er kostnaden for å utstyre en person med SafeHip hoftebeskyttelsesbukse i ett år. Undersøkelser viser at det er helseøkonomisk forsvarlig å tilby hoftebeskyttelsesbukser til personer med høy risiko for å falle. Noen få hoftebeskyttelsesbukser per pensjonist gir med andre ord bedre mulighet for et langt, aktivt og skadefritt liv. Dersom alle personer med risiko for å falle ble tilbudt SafeHip hoftebeskyttelsesbukser, ville antallet hoftebrudd blitt kraftig redusert og både penger og menneskelig lidelse kunne blitt spart. SafeHip kan sees på som en økonomisk og god livsforsikring hvor både samfunnet og den enkelte blir vinnere.

 

 

 

Socialstyrelsen og Seniorvarsling anbefaler hoftebeskyttelsesbukser

 

Hvordan ser du egentlig på bruken av hoftebeskyttere i våre kommuner og fylkeskommuner? Fysioterapeuter ved Karlskrona kommunale rehab forteller at folk i Blekinge har brukt hoftebeskyttelsesbukser i lang tid. Karlskrona kommune har også bestemt at hoftebeskyttelsesbukser skal være gratis for brukerne, noe som betyr at rehab-teamet bestiller buksene og kommunen dekker innkjøpskostnaden. Folk har vært langsynte og vet at det finnes studier som viser at hoftebeskyttelsesbukser er bra. Både vår MAS og våre erfarne helsepersonell er positive, sier de.

Hvor stort er problemet med hoftebrudd og andre fallskader i Karlskrona kommune?

Cirka 2700 fallulykker i året, sier fysioterapeutene. Omtrent halvparten av sakene skjer i spesialbolig og halvparten i hjemmet. Men det er ikke bare sesongmessige skliulykker, de fleste tilfeller skjer innendørs. Studier viser at det kan være ulike årsaker til at eldre faller, som for eksempel svekket balanse eller endringer i medisinering.

 

Forebygging av fallskader krever flere innsatser. Vi jobber i team med mange ulike tiltak, for eksempel balansetrening, forteller de. Teamarbeid er viktig, at alle har tilgang til journalen og jobber sammen for å se helheten. Det er personalet ved bostedene som håndterer saksutredningene og som er nærmest pasientene, derfor kontakter de oss når det gjelder hoftebeskyttelsesbukser. De er bekymret for brukerne sine. Arbeidet med det nasjonale kvalitetsregisteret Seniorvarsling er en viktig del av det daglige arbeidet i Karlskrona kommune. I Senior Alert er det et poengsystem som brukes til å avgjøre om en person trenger hoftebeskyttelse. Noen av kriteriene for å få hoftebeskyttelsesbukser er at du må være generelt ustø og ha en tendens til å falle. Det betyr at mange av brukerne bruker hoftebeskyttelsesbukser.

 

 

Så hvordan synes ansatte og brukere det fungerer, rent praktisk?

– Hoftebeskyttelsesbukser er en naturlig del av jobben, så det er ingen problemer. De fleste brukerne godtar buksene. En eller annen dame kan ha vært skeptisk til at hoftene blir bredere, men personalet er veldig flinke, de sørger for at det fungerer.

 

Lær mer om hvordan SafeHip hoftebeskyttelsesbukser redder liv.

 

Les flere artikler

Hoftebeskyttelsesbukser hjelper ikke alltid, så hvorfor skal de brukes?

 

Det er studier som viser tvilsomme resultater ved bruk av hoftebeskyttelsesbukser. Imidlertid er disse studiene gjort på bukser med lav funksjon eller ubehagelig beskyttelse. Som et resultat har ikke buksene alltid blitt brukt, noe som er inkludert i de lave resultatene. Det er litt som om en sykkelhjelm bare hjelper hvis den er på hodet, ikke når den er på hattehyllen. Hoftebeskyttelsesbukser beskytter ikke mot hoftebrudd til 100 %, men kliniske studier viser at SafeHip med myk og effektiv hesteskoformet beskyttelse reduserer risikoen for fallrelaterte hoftebrudd med 60 %.

 

Kan alle fallutsatte bruke hoftebeskyttelsesbukser?

 

Ja. SafeHip hoftebeskyttelsesbukser gir god beskyttelse for alle fallutsatte. Vi er imidlertid alle forskjellige, derfor finnes SafeHip i flere forskjellige modeller, slik at det skal være enkelt å finne en passende bukse.

 

Er hoftebeskyttelsesbukser behagelige?

 

Selvfølgelig kan du føle deg litt usikker på å bruke hoftebeskyttelsesbukser. SafeHip AirX er den mest fleksible av våre modeller og er derfor utmerket å ha på seg hele døgnet. Med SafeHip Med AirX går det fint å sove på siden uten at beskyttelsen oppleves som forstyrrende.

 

Hvordan velger du størrelse hvis brukeren har inkontinensbeskyttelse?

 

Inkontinensbeskyttelse påvirker ikke størrelsesvalg. Mål det bredeste målet rundt rumpen. Hoftebeskyttelsesbuksene er tøybare og formbare. Det finnes også modeller med åpent skritt.

 

Brukeren passer i to størrelser i henhold til måletabellen. Hvilken bør vi velge?

 

Hvis brukeren er en smal person, velg den mindre størrelsen og omvendt hvis det er en person med bredere mage eller lår. SafeHip ® skal ikke være stramt eller føles ubehagelig.

 

Hvorfor anbefales påsydde beskyttere?

 

Når beskyttelsene er sydd på, er de alltid i riktig posisjon og det er ingen risiko for å forsvinne i vaskeprosessen. SafeHip- beskyttelsene kan vaskes og tørkes i tørketrommel uten problemer. Hygienisk og trygt.

 

Er det fornuftig å bruke hoftebeskyttelsesbukser hvis du allerede har hatt hoftebrudd?

 

Ja. Tidligere fall og brudd er sterke risikofaktorer for nye brudd. SafeHip er et klokt valg for alle som har hatt hoftebrudd.

 

 

Les flere artikler om SafeHip hoftebeskyttelsesbukser

 

Karpaltunnelen går gjennom håndleddet. Det er en passasje for nerver som leder ut til muskler som bøyer fingrene. Karpaltunnelsyndrom er når nerven (medianusnerven) som går gjennom karpaltunnelen kommer i klem. Oftest er det et hovent håndledd som gjør tunnelen smalere og deretter skaper trykk på nerven. Hevelsen kan komme fra en skade i håndleddet, revmatiske og inflammatoriske leddsykdommer eller i forbindelse med graviditet og andre hormonelle endringer.

 

Vanlige symptomer på karpaltunnelsyndrom

 

Karpaltunnelsyndrom kan gi forstyrrelser i følelse, nedsatt bevegelighet, nummenhet og prikking i fingre og hånd. Symptomene begynner ofte om natten med nummenhet i tommel, pekefinger eller ringfinger. Senere blir følelsesløsheten ofte hyppigere, også på dagtid. Det kan være vanskelig å ta tak i gjenstander og du kan bli famlende og svak i hånden, spesielt i tommelen. Smerter i hånd og håndledd kommer ofte litt senere og kan noen ganger stråle opp til skulderen.

 

 

Lindre smerte og nummenhet

 

Karpaltunnelsyndrom er relativt vanlig og går vanligvis over med tiden. Risikoen for å bli rammet er større hvis du har diabetes, leddgikt eller hypotyreose, og det rammer oftere hånden som brukes mest. For å lindre symptomene er det greit å hvile hendene og unngå overbelastning, spesielt den mest brukte hånden. En håndleddsbeskyttelse med skinne kan bidra til å lindre stress og holde håndleddene rette slik at nerven ikke kommer i klem. Håndleddsbeskytteren kan brukes kun om natten, eller døgnet rundt om nødvendig. Skinnen i beskyttelsen har en viktig funksjon for å stabilisere og holde hånden i nøytral posisjon.

 

Les flere artikler om håndleddet

 

Et kneproblem oppstår ofte i forbindelse med overbelastning eller skade. Ikke sjelden er det menisker, sidebånd eller fremre korsbånd som er skadet. Smertene kan bli bedre med tiden, men noen kneproblemer krever behandling, gjerne på et tidlig stadium.

 

Akutte knesmerter

 

Smerter forårsaket av ytre påvirkninger og belastninger, såkalte akutte knesmerter, oppstår ofte etter støt, vridninger og tøyninger. Slitasje i muskler, korsbånd og andre leddbånd kan også være årsak til akutte smerter. Ofte skjer dette på grunn av ulykker eller aktiviteter som gir mye belastning på leddene og har resultert i et overanstrengt og hovent kne. Idrettsskader er en av de vanligste årsakene til knesmerter og kan oppstå etter langvarig overbelastning, overanstrengelse, feil belastning eller betennelse i musklene.

 

 

Kroniske knesmerter

 

Når smertene oppstår gradvis og varer lenger enn forventet legningstid, kalles det kroniske knesmerter. Betennelse og slitasje i kneleddet kan da være årsaken. Ved kronisk kneartrose (artrose) øker også smertene vanligvis med tiden. Kneleddets mykgjørende og smørende brusk brytes ned, noe som får bein til å gni mot hverandre og forårsake smerter og hovne knær. Smertene ved slitasjegikt i kneet øker vanligvis når du belaster og bøyer knærne og kan kjennes som en bankende smerte både under aktivitet og i hvile, noen ganger i begge knærne samtidig. Knesmerter kan også skyldes problemer med svakhet i rygg- og setemuskler, bevegelighet i hofteledd og ankelledd.

 

Lindre og forebygge kneproblemer

 

Skånsom og regelmessig trening styrker knærne og reduserer risikoen for mange typer kneproblemer. Det er vanligvis bedre for såre eller verkende knær å være i bevegelse enn å være helt stille. Eksempler på skånsom trening er svømming, enkle turer, yoga, sykling på treningssykkel og vannaerobic. Skånsomme tøynings- og styrkeøvelser er også smertelindrende og bra for å styrke musklene og redusere belastningen på kneet. For å lindre kneproblemer kan en kneortose brukes. Ortosen kan lindre stress, gi kompresjon eller stabilitet og dermed redusere smerter i kneet.

 

Les flere artikler om kneproblemer

 

Ryggsmerter er vanlig og rammer de fleste på et tidspunkt i livet. Årsakene kan være gener, alder, ulykker, stress, sykdommer, operasjoner, svake muskler eller for mye sitting. Røyking og overvekt øker også risikoen for ryggsmerter. Men mange ganger finner du faktisk aldri ut hva som forårsaker ryggsmertene. Det man derimot vet er at ryggsmerter gir et stort funksjonstap og påvirker hverdagen til de som rammes.

 

Smerter i korsryggen (hekseskudd og lumbago)

 

Det vanligste stedet for ryggsmerter er i nedre del av ryggen, det vil si smerter i korsryggen. Det er anslått at nesten 80 % lider av korsryggsmerter på et tidspunkt i livet. Smertene, som da kalles Lumbago, øker ofte gradvis og kan også gi en følelse av tretthet. Akutt lumbago, også kalt «hekseskudd», kan forårsake plutselige spasmer i ryggmuskulaturen med skjærende, slipende eller stikkende smerter. Ofte skyldes ryggspasmen overbelastning eller stillesitting og kan utløses av en vri eller et løft. Ryggsmerter går vanligvis over av seg selv etter noen dager, men kan i noen tilfeller gå over til et langvarig ryggproblem. Kvinner som er eller har vært gravide kan ofte oppleve stikkende eller ilende smerter i korsryggen. Les mer om ryggsmerter under graviditet. 

 

Skiveprolaps

 

Diskusprolaps er også et vanlig ryggproblem og rammer hovedsakelig personer i alderen 35-40 år . Diskusprolapsen gir problemer hvis den presser på nervene og kan gi betennelse i nervestrukturen som fører til isjias med utstrålende smerter nedover bena. Du kan få skiveprolaps i nedre eller øvre del av ryggen men også i brystryggen, noe som er mindre vanlig. I tillegg til smerter kan en skiveprolaps forårsake prikking eller nummenhet i bena og føttene og gjøre det vanskelig å kontrollere urin og avføring. Diskusprolaps går vanligvis over av seg selv i løpet av noen få uker. Ronja og Bure er to stabile ryggortoser som hjelper til med å lindre når smertene er som verst. Ryggstøttene Tuff og Multi gir behagelig støtte i hverdagen med mindre smerter.

 

Isjias

 

Korsryggsmerter som stråler nedover et ben betyr at det er en irritasjon eller betennelse i isjiasnerven. Det er en lang nerve som går fra korsryggen, forbi baksiden av låret og ut i tærne. For eksempel kan en skiveprolaps føre til at isjiasnerven blir klemt eller irritert. Isjias kan også forårsake nummenhet, muskelsvakhet og svakhet i bena og føttene. Så mange som 5-10 prosent av alle som har ryggplager har isjias. Problemene med diskusprolaps og isjias kan ofte være langvarige og ca. 5 % av tilfellene krever operasjon. For å lindre ubehaget er det godt å bevege seg, selv om det gjør vondt. Unngå imidlertid bevegelser som øker smerten. Ta mange korte turer. Avkjøling og massasje lindrer noen ganger smertene. En ryggstøtte som avlaster korsryggen kan gjøre det lettere og mindre smertefullt å bevege seg.

Begrepet falsk isjias brukes når du har isjiaslignende smerter som stråler nedover. Dette skyldes ikke trykk mot isjiasnerven, som ved ekte isjias, men en irritert nerve utenfor ryggraden. Det kan ofte være forårsaket av stramme muskler. Falsk isjias betyr ofte en litt mindre intens smerte.

 

Osteoporose

 

Ved osteoporose eller beinskjørhet svekkes skjelettet og ryggvirvlene komprimeres. Dette kan føre til brudd i ryggen, som kalles vertebral kompresjon og ofte gir sterke ryggsmerter. Osteoporose rammer hovedsakelig eldre mennesker. Årsakene til osteoporose kan omfatte gener, alder, overgangsalder, medisiner eller tarmsykdommer. Hvis du har en foroverbøyd holdning og krum rygg, kan dette skyldes osteoporose.

 

Overbelastning

 

Smerter i brystryggen, som ofte stråler bakfra og fremover mot brystet, kan skyldes at muskl

Dårlig holdning er vanlig og er ofte forårsaket av en statisk eller stillesittende jobb, lite trening eller at man lener seg mye fram for å se på skjermer. Det er fremfor alt hvordan vi lever og hva vi gjør som påvirker holdningen vår, så med riktig trening og kunnskap kan du sørge for at du har en god holdning selv.

 

Det er mange fordeler med god holdning:

• Bedre pusteevne. Oksygenopptak og dyp pust påvirkes positivt.
• Redusert risiko for rygg- og nakkesmerter.
• Bedre fordøyelse. De indre organene får bedre forutsetninger for å fordøye maten.
• Redusert risiko for hodepine. Forskning viser at et fremovervendt hode risikerer å gi hodepine.
• Redusert risiko for stivhet i skuldre, bryst, rygg og nakke.
• Du blir mer energisk. Med dårlig, unaturlig holdning må musklene jobbe hardere og bruker derfor mer energi.
• Stresshormonet kortisol synker.
• Bedre blodsirkulasjon.
• Konsentrasjonsevnen øker takket være den forbedrede oksygentilførselen til hjernen.

 

10 enkle tips for å unngå dårlig holdning:

 

1. Trening

Tren hele kroppen med allsidig trening. Mage- og ryggtrening er spesielt viktig, samt trening av de korte musklene med for eksempel yoga og tøying. En overtrent brystmuskel kan imidlertid føre til at skuldrene trekkes frem og gi dårlig holdning.

2. Hverdagstrening

Å gå turer og gå i trapper trener setemusklene, som bidrar til bedre holdning. Gode sko er viktig.

 

3. Prøv å unngå annen smerte

Smerter i andre deler av kroppen kan føre til at man kompenserer med en annen del av kroppen og på denne måten belaster kroppen feil. Lindre for eksempel ryggsmerter med en ryggstøtte.

 

4. Holdningsvest

En holdningsvest holder skuldrene tilbake og avlaster musklene. Den minner deg også på å strekke ryggen.

 

5. Sitt riktig på arbeidsplassen

Varier stillingen og sett deg rett opp og bøy ryggen. Sørg for at du har støtte for håndleddene hvis du sitter mye.

6. Beveg deg regelmessig i stillesittende jobber

Ta en pause fra sittende arbeid ved å gjøre bevegelsesøvelser, stå opp eller gå. Strekk ut og bli så høy du kan.

 

7. Vær oppmerksom på tidlige symptomer

En dårlig holdning som ikke blir lagt merke til og utbedret kan gi langvarige problemer med smerter i rygg, skuldre eller nakke.

 

8. Bruk en pute og madrass som passer deg og din sovestil

Puten skal få hodet til å følge ryggraden. En tynnere pute hvis du sover på ryggen og en tykkere pute hvis du sover på siden.

En fast madrass hjelper til med å holde ryggraden i riktig posisjon.

 

9. Tenk på bevegelsesmønsteret ditt

Tenk på hvordan du går og hvordan du legger vekten din. Unngå høye hæler, som øker belastningen på knær, føtter, ledd og hofter.

 

10. Pust dypt og strekk bevisst på deg

Å ta dype og lange åndedrag kan bidra til bedre holdning. Magen skal bevege seg inn og ut.

 

Les flere artikler om rygg- og holdningsproblemer